De rabaldertegningene her kom til verden for noen måneder sida, og for en fantastisk opplevelse det var. Den i midten var vel min første noensinne, så den ekke like gjennomført som de andre. Når jeg ser på dem nå, en stund etter jeg har lagd dem, legger jeg merke til at en sånn type tegning vil aldri bli helt ferdig – Det er alltid noe mer du kan legge til, og dessuten er det jo bare tilfeldige former så det er lett å få nye ideer. Det er absolutt en av de mange grunnene til at jeg lager en del rabaldertegninger, men det er også en bra måte å lære seg å tegne på. Som med alt annet er det repetisjonstrening som gjelder, og det er jo alt en sånn tegning består av: streker og former som går igjen og igjen.
Hvis jeg vil gjøre noe mer ut av den siste tegninga f. eks, så kan jeg følge denna –> bruksanvisninga, og ende opp med noe al’a det her (jeg har ikke lagd bildet nedenfor, det er bare resultatet av den tidligere nevnte bruksanvisninga):
Meningsløse rablerier utvikler seg til å bli abstrakt digital kunst! Ganske så smud, eller hva?
